Å fly – eller ikke fly…

«Tenk om jeg faller? – Å, men kjære deg, tenk om du flyr!»

Dette sitatet har vært klistret til bakhodet de siste dagene. Men ordene har ikke fått regjert alene. Disse tankene har flydd rundt og forstyrret sinnsroen:

«Skal jeg? Skal ikke? Tør jeg? Kan jeg? Er jeg flink nok? Er jeg god nok? Kan jeg få det til? Burde jeg? Burde jeg la være? Kan det gå bra? Nei, dette er nok ikke noe for meg. Hvorfor skulle ikke dette være noe for meg?»

Er det rart man blir tussete i hodet, sover dårlig og gjør uforklarlige snåle ting om dagen…? Heldigvis kom det tre nye ord snikende inn i det forvirrede hodet mitt, og de ble værende:

«Just do it!»

Så da gjorde jeg det!

Jeg gleder meg, jeg er spent, opprømt og har sommerfugler (eller svaner!) i magen…hva vil framtida bringe?

…og nøyaktig hva jeg har gjort, får du nok vite en vakker dag…

Flyttemelding

Min nye adresse fra ca midten av juni vil bli barndomsheimen nordpå, i Bardal, ei vakker lita bygd på Helgeland.

image

Nå tror kanskje noen av dere at det har rablet helt for meg når jeg forteller at jeg skal flytte tilbake til barndomshjemmet i Bardal. Men nei, ingen fare, jeg er ikke mer gal enn jeg har vært tidligere.

Derimot tror jeg at jeg gjør noe av det lureste jeg noen gang har gjort. Og for første gang i mitt liv gjør jeg noe helt og holdent bare for min egen del!

Jeg trenger en time-out. Jeg trenger tid til å finne ut hva jeg skal gjøre med resten av mitt liv. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, så har jeg ikke hatt fast jobb de siste 20 årene. Tanken om å skape min egen jobb har spunnet rundt i hodet på meg den siste tiden. Tør jeg? Våger jeg ta sjansen?

Jeg har så mye inni meg som jeg vil ha ut! Jeg vil skrive! Jeg vil prate! Jeg vil fortelle! Så nå hopper jeg i det og satser. Nå satser jeg på meg selv. Det er skummelt, men den som intet våger, intet vinner – som det heter. Ønsk meg lykke til på ferden!

Joda, jeg skal fortsatt flytte…

Bare ikke riktig enda. Den viktigste grunnen til at jeg satte i gang hele flytteprosjektet, var at alle badene i blokka der jeg bor skal renoveres. Nå er oppstart i min oppgang utsatt til etter sommeren, og jeg har derfor utsatt min flytting til rett før sommeren. Timingen var for min del helt på trynet, ettersom jeg ble dårlig etter nyttår. Nå er jeg heldigvis på bedringens vei, blodsukkermålingene går riktig vei og energinivået likeså. Til uken starter jeg å jobbe, litt redusert i begynnelsen, og håper jeg har energi nok til både jobb, litt sosialt liv og rydding og pakking.

Jeg må ærlig innrømme at det å få en kronisk diagnose virkelig ga meg en trøkk psykisk og mentalt. Dette har også tatt tid å jobbe seg gjennom. Er nok ikke heeelt på plass der riktig enda, men snart!

Tiden hjemme har gitt meg rom til å tenke. (Kanskje ikke udelt positivt, men…hehe.) Jeg har tenkt over livet, hvordan mitt har vært så langt, hvor livet har bragt meg og hva livet har gitt meg. Fakta er at jeg nærmer meg 46 år, og jeg har ikke hatt fast jobb de siste 20 årene. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal ha en fast stilling? Kanskje jeg skal skape meg min egen jobb? Tankene spinner, og jeg prøver å se for meg alle muligheter med et åpent sinn. Det finnes en verden full av sjanser der ute, det gjelder bare å gripe fatt i de riktige. Ønsk meg lykke til på ferden!

Potensiale for forbedring

Jeg ønsker å dele min kunnskap med deg. Jeg ønsker å fortelle deg noe som får deg til å bli et bedre menneske, eller i det minste til å ønske å bli et bedre menneske. Jeg vil at du skal vite at det er helt greit å være deg. Slik du er i dag er helt ok.

Men likevel; kanskje er du ikke helt fornøyd med den versjonen av deg selv som du har blitt. Kanskje har du noen personlighetstrekk ved deg som du ikke liker så godt. Kanskje har du noen uvaner som du prøver å bli kvitt. Uansett hvor mye eller lite du ønsker å endre ved deg selv, så er de fleste av oss temmelig sikre på at vi har noen feil og mangler.

Men! Visste du at det er ikke dine feil og mangler som definerer hvem du er som person? Dine feil og mangler gjør deg bare til et menneske. Fordi ingen mennesker er feilfrie, og ingen mennesker er perfekte! Derfor er det også helt greit at du er du og at du er den du er! Fordi du er allerede et fantastisk menneske!

Det jeg mener definerer deg som person, er hvilket forhold du har til dine såkalte feil og mangler. Lar du det negative ved deg ta overhånd, eller klarer du å se på det som at du har et potensiale for forbedring?

Jeg er sikker på at du har områder ved deg selv som du ønsker å forbedre. Disse områdene er det jeg kaller ditt potensiale for forbedring. Jeg ønsker at du skal lære å like deg selv, ja til og med bli glad i den du er. Jeg ønsker at du skal våkne hver dag og se mulighetene som finnes der ute. Jeg ønsker at du skal tenke positivt og være bevisst på hvem du er, hva du tenker og hvordan du ordlegger deg. For da øker du drastisk din egen mulighet til forbedring.

Fordi når du jobber med ditt potensiale, når du lærer å like deg selv, når du tenker godt om deg selv og andre, når du velger de ordene som best beskriver hva du tenker og føler, når du ser alle mulighetene som finnes, ja da tror jeg verden blir et bedre sted å leve. Din lille bit av verden. Og når flere og flere av oss forbedrer vår lille bit av verden, da blir verden et enda bedre sted å være.

Ingen kan redde hele verden, men alle kan forbedre sin egen lille bit av verden. Dette er mitt bidrag. Samtidig som jeg skriver dette, så jobber jeg med min egen forbedring. Fordi jeg var ikke fornøyd med meg selv og den jeg var, jeg likte ikke meg selv så veldig godt. Jeg slet med å se at den jeg var, også var helt ok. Til slutt innså jeg at det bare var jeg selv som kunne skape den endringen jeg ønsket.

Gjennom hardt arbeid med meg selv, hvordan jeg tenker om meg selv og hvordan jeg ser på meg selv, har jeg klart å komme så langt at det nå kjennes helt greit at jeg er den jeg er. Jeg har også lært hvordan jeg kan utvikle meg ved å se på mine egne feil og mangler som mitt potensiale til forbedring. (Tusen hjertelig takk for all den gode hjelpen, du vet selv hvem du er, du som har hjulpet meg med å få hull på skallet mitt!)

Men tro nå ikke at alt dette skjedde over natten. Mitt arbeid har pågått en stund. Det har tatt meg lang tid å lære meg å like meg selv bare litt. Og så litt mer, og enda litt mer. Heldigvis er jeg sta, det har virkelig kommet til nytte i arbeidet med å komme dit jeg er i dag. Og på grunn av at jeg er sta, så har jeg tenkt å fortsette med denne jobben. Fordi jeg ønsker å utvikle meg enda mer, og utnytte mitt potensiale til fulle. Fordi jeg tror at denne jobben aldri tar slutt. Jeg tror vi kan (og bør) utvikle oss hele livet, ellers stagnerer vi som mennesker. Jeg ønsker å forbedre min egen lille bit av verden, og den reisen starter med meg selv. Og du kan bli med meg på reisen!

wpid-20150706_092932.jpg
(Bildet viser mitt «trappekontor»; her sitter jeg og skriver når sola skinner, fordi jeg trives best når jeg sitter i skyggen og ser på sola. Og det er helt greit.)

På ferie – eller?

Min prosjektferie – eller mitt ferieprosjekt

Vi skriver 1. juli i dag. Ferien har startet for mange av dere. For andre er ferien fortsatt noe dere ser fram til. Enkelte vil hevde at min ferie startet allerede 1. januar, den dagen jeg ble arbeidsledig. Andre vil si at jeg har aldri ferie fra å være jobbsøker. (Hva NAV sier velger jeg å overse her…) Jeg velger å si at jeg er på ferie – eller en slags jobbeferie/en aktiv ferie. Uansett bruker jeg alltid ordet ferie. Fordi for meg er ferie en pause fra hverdagen, og selv om jeg fortsatt søker på jobber og arbeider med utvikling av mine prosjekter, så er jeg 100 mil unna Oslo for tiden, og har helt andre omgivelser rundt meg enn de vanlige. (Og Internett finnes overalt – selv om det er litt tregere enn jeg er vant med!) Jeg har til og med vært på et jobbintervju i ferien – pr. tlf.! Og til uken skal jeg ha enda et telefonintervju. (Jeg venter fortsatt på svar om jeg får jobben, så det får vi komme tilbake til – men jeg syns intervjuet gikk bra, jeg gjorde iallfall mitt beste – og mer kan ingen forlange!)

Siste del av juni og hele juli er en rolig periode på arbeidsmarkedet, med få interessante stillinger. Jeg har derfor søkt lite jobber disse to ukene jeg har vært bortreist. Men; jeg har jobbet mer enn på lenge likevel! For tiden jobber jeg med å utvikle mitt eget konsept/prosjekt. Jeg jobber delvis med min egen utvikling, med god hjelp de siste ukene fra en ekstremt dyktig rådgiver fra Din Utvikling. Han har utfordret mitt etablerte tankesett og tankemønstre, slik at jeg nå har fått tilbake troen på meg selv, og tror sterkere enn noen gang på egne evner. Dette har medført at jeg skriver mer enn noen gang før – og det kommer dere til å merke i denne bloggen.

I prosessen med å utvikle både meg selv og mitt konsept/prosjekt fikk jeg det rådet å bruke mine egne personlige egenskaper som arbeidsmetodikk. Oi, tenkte jeg da jeg hørte det, hvordan kan det gå an? Men da han forklarte hvordan, så tenkte jeg at det var fantastiske ord for meg å høre. Tenk, jeg har egenskaper som kan brukes til noe! Derfor tør jeg nå mye mer enn før, og jeg skriver mer enn før, og jeg jobber mer riktig/effektivt enn før.

Og sist, men ikke minst jobber jeg med å få tilbake troen på at jeg er god nok, og at slik som jeg er, det er helt greit.

Denne tanken er nesten helt innarbeidet hos meg nå: Det er helt greit å være meg!

…puh, litt av en ferie!

(Og ja, mer om mine prosjekter og mitt konsept skal dere få vite etter hvert, når jeg er klar til å dele…)

Helgelandsbrua

Under opplæring

Jeg er under opplæring. Jeg går for tiden aktivt inn for å lære meg nye tanker og ideer. Jeg leser masse, både bøker og nettartikler. Jeg skriver mer enn noen gang. Jeg er under opplæring som meg! Den virkelige meg, som har gjemt seg bort bak jantelov og manglende tro på meg selv og egne evner i alt for mange år.

Jeg er under opplæring som arbeidssøker. Jeg er under opplæring som blogger, som humanist og feminist. Jeg er under opplæring som mamma til ei nesten voksen datter som snart er på vei ut av redet.

Egentlig har jeg vært under opplæring hele mitt liv, og jeg håper jeg kan fortsette å være under opplæring resten av min levetid. Jeg har tro på at vi lærer så lenge vi lever – iallfall de fleste av oss. Jeg tror vi lærer noe hver dag, fra alle vi møter, fra alt som skjer oss og fra alt som foregår rundt oss. Men! Og dette er et ganske stort MEN! Vi må være villige til å lære, ellers nytter det ikke. Og så tror jeg vi må være våkne for læringen, vi må legge merke til verden rundt oss selv. Læring skjer hele tiden, noen ganger uten at vi er klar over det. Det er en fantastisk hjerne vi har, ikke sant?