All work and no play…

All work and no play makes me a dull woman!

Det beste med å være i jobb igjen er å få lønn. Eller kanskje ikke det aller beste. Joo forresten, på lønningsdagen kjennes det veldig bra! Eller, jeg vet ikke hva som er det absolutt beste med å være tilbake i jobb. Men det jeg vet, er at noe av det beste med å være i jobb er disse tingene: Ha gode, hyggelige, dyktige, morsomme folk rundt meg fem dager i uken. Gjøre noe meningsfylt. Lære noe nytt. Få lønn. Ha noe å gå til hver dag. At helg føles som helg og ikke bare de to siste dagene av enda en arbeidsledig uke med dårlig råd, lite som skjer, og den tomme følelsen av at ingen vil ha det man har å tilby.

Samtidig som det er veldig gøy, så er det utrolig slitsomt å starte i ny jobb med masse nytt å lære. Læringskurven har vært bratt de første ukene og selv om den kurven har flatet litt ut nå, er den fortsatt så bratt at jeg for tida ikke orker mer enn å jobbe, spise og sove. I tillegg til alt det nye faglige som skal inn på de riktige stedene i hjernen, så er det over 30 nye mennesker/kolleger som jeg skal lære å kjenne og forholde meg til. Mange nye inntrykk skal fordøyes, ny reisevei skal utforskes, et nytt bygg, en ny kantine, det er mye nytt som skal læres. Og alle disse nye flotte menneskene skal lære meg å kjenne også, noe som gjør at jeg må oppføre meg ordentlig – enn så lenge iallfall. Jeg vil så gjerne gjøre et godt inntrykk, for etter få uker så trives jeg bedre her enn jeg kan huske å ha gjort på noen annen arbeidsplass. Endelig jobber jeg et sted hvor jeg virkelig gleder meg til å gå på jobb hver dag!

Alle disse nye inntrykkene og lærdommene fører dessverre til at jeg har blitt om mulig enda mindre sosial enn jeg noen gang har vært – og at denne bloggen dessverre har blitt forsømt. Jeg skal skjerpe meg, jeg lover! God mandag!

Gøy med jobb!

Min første arbeidsfrie helg går mot slutten. Tenk, nå er det forskjell på ukedag og helg for meg også! Endelig, etter 8,5 mnd som arbeidsledig er jeg i jobb igjen. Selv om det er bare midlertidig, et engasjement ut året. Det er uansett utrolig deilig å være i jobb igjen! Følelsen av å ha noe meningsfylt å gå til hver morgen, å være en del av arbeidstokken igjen, å tjene lønn, å ha hyggelige kolleger, å komme hjem sliten fordi jeg har lært masse nytt og har mange nye inntrykk å sortere, den følelsen er vanskelig å beskrive med ord. Det kjennes godt. Nei ikke bare godt, det kjennes utrolig deilig – og gøy!

Siden det nå engang er slik at vi i dette landet defineres av hva vi jobber med (det er forresten en diskusjon vi tar en annen gang…), så kjennes det helt fantastisk at jeg nå kan si takk og farvel til stønad og velkommen lønning! 🙂 Nå kan jeg møte nye mennesker med hodet hevet og si hvor jeg jobber – og ikke minst at jeg jobber, der jeg tidligere gruet meg til å møte nye mennesker og fortelle at jeg var arbeidsledig. Det gjør noe med selvfølelsen, og ikke i positiv forstand.

Den første uka på jobb (jippi, på jobb!) har vært utrolig gøy – og litt slitsom. Mye nytt faglig å lære, mange nye mennesker som har mange navn som skal læres, nye datasystemer, nye uskrevne koder, mange nye inntrykk, en ny reisevei, nye lokaler som skal læres å kjenne. Tenk så heldig jeg er, jeg som elsker å lære nye ting!

Men nå skal jeg straks finne køya, for i morgen skal jeg tidlig opp, og på jobb og lære enda mere nytt! Yihaa!

Potensiale for forbedring

Jeg ønsker å dele min kunnskap med deg. Jeg ønsker å fortelle deg noe som får deg til å bli et bedre menneske, eller i det minste til å ønske å bli et bedre menneske. Jeg vil at du skal vite at det er helt greit å være deg. Slik du er i dag er helt ok.

Men likevel; kanskje er du ikke helt fornøyd med den versjonen av deg selv som du har blitt. Kanskje har du noen personlighetstrekk ved deg som du ikke liker så godt. Kanskje har du noen uvaner som du prøver å bli kvitt. Uansett hvor mye eller lite du ønsker å endre ved deg selv, så er de fleste av oss temmelig sikre på at vi har noen feil og mangler.

Men! Visste du at det er ikke dine feil og mangler som definerer hvem du er som person? Dine feil og mangler gjør deg bare til et menneske. Fordi ingen mennesker er feilfrie, og ingen mennesker er perfekte! Derfor er det også helt greit at du er du og at du er den du er! Fordi du er allerede et fantastisk menneske!

Det jeg mener definerer deg som person, er hvilket forhold du har til dine såkalte feil og mangler. Lar du det negative ved deg ta overhånd, eller klarer du å se på det som at du har et potensiale for forbedring?

Jeg er sikker på at du har områder ved deg selv som du ønsker å forbedre. Disse områdene er det jeg kaller ditt potensiale for forbedring. Jeg ønsker at du skal lære å like deg selv, ja til og med bli glad i den du er. Jeg ønsker at du skal våkne hver dag og se mulighetene som finnes der ute. Jeg ønsker at du skal tenke positivt og være bevisst på hvem du er, hva du tenker og hvordan du ordlegger deg. For da øker du drastisk din egen mulighet til forbedring.

Fordi når du jobber med ditt potensiale, når du lærer å like deg selv, når du tenker godt om deg selv og andre, når du velger de ordene som best beskriver hva du tenker og føler, når du ser alle mulighetene som finnes, ja da tror jeg verden blir et bedre sted å leve. Din lille bit av verden. Og når flere og flere av oss forbedrer vår lille bit av verden, da blir verden et enda bedre sted å være.

Ingen kan redde hele verden, men alle kan forbedre sin egen lille bit av verden. Dette er mitt bidrag. Samtidig som jeg skriver dette, så jobber jeg med min egen forbedring. Fordi jeg var ikke fornøyd med meg selv og den jeg var, jeg likte ikke meg selv så veldig godt. Jeg slet med å se at den jeg var, også var helt ok. Til slutt innså jeg at det bare var jeg selv som kunne skape den endringen jeg ønsket.

Gjennom hardt arbeid med meg selv, hvordan jeg tenker om meg selv og hvordan jeg ser på meg selv, har jeg klart å komme så langt at det nå kjennes helt greit at jeg er den jeg er. Jeg har også lært hvordan jeg kan utvikle meg ved å se på mine egne feil og mangler som mitt potensiale til forbedring. (Tusen hjertelig takk for all den gode hjelpen, du vet selv hvem du er, du som har hjulpet meg med å få hull på skallet mitt!)

Men tro nå ikke at alt dette skjedde over natten. Mitt arbeid har pågått en stund. Det har tatt meg lang tid å lære meg å like meg selv bare litt. Og så litt mer, og enda litt mer. Heldigvis er jeg sta, det har virkelig kommet til nytte i arbeidet med å komme dit jeg er i dag. Og på grunn av at jeg er sta, så har jeg tenkt å fortsette med denne jobben. Fordi jeg ønsker å utvikle meg enda mer, og utnytte mitt potensiale til fulle. Fordi jeg tror at denne jobben aldri tar slutt. Jeg tror vi kan (og bør) utvikle oss hele livet, ellers stagnerer vi som mennesker. Jeg ønsker å forbedre min egen lille bit av verden, og den reisen starter med meg selv. Og du kan bli med meg på reisen!

(Bildet viser mitt «trappekontor»; her sitter jeg og skriver når sola skinner, fordi jeg trives best når jeg sitter i skyggen og ser på sola. Og det er helt greit.)