På ferie – eller?

Min prosjektferie – eller mitt ferieprosjekt

Vi skriver 1. juli i dag. Ferien har startet for mange av dere. For andre er ferien fortsatt noe dere ser fram til. Enkelte vil hevde at min ferie startet allerede 1. januar, den dagen jeg ble arbeidsledig. Andre vil si at jeg har aldri ferie fra å være jobbsøker. (Hva NAV sier velger jeg å overse her…) Jeg velger å si at jeg er på ferie – eller en slags jobbeferie/en aktiv ferie. Uansett bruker jeg alltid ordet ferie. Fordi for meg er ferie en pause fra hverdagen, og selv om jeg fortsatt søker på jobber og arbeider med utvikling av mine prosjekter, så er jeg 100 mil unna Oslo for tiden, og har helt andre omgivelser rundt meg enn de vanlige. (Og Internett finnes overalt – selv om det er litt tregere enn jeg er vant med!) Jeg har til og med vært på et jobbintervju i ferien – pr. tlf.! Og til uken skal jeg ha enda et telefonintervju. (Jeg venter fortsatt på svar om jeg får jobben, så det får vi komme tilbake til – men jeg syns intervjuet gikk bra, jeg gjorde iallfall mitt beste – og mer kan ingen forlange!)

Siste del av juni og hele juli er en rolig periode på arbeidsmarkedet, med få interessante stillinger. Jeg har derfor søkt lite jobber disse to ukene jeg har vært bortreist. Men; jeg har jobbet mer enn på lenge likevel! For tiden jobber jeg med å utvikle mitt eget konsept/prosjekt. Jeg jobber delvis med min egen utvikling, med god hjelp de siste ukene fra en ekstremt dyktig rådgiver fra Din Utvikling. Han har utfordret mitt etablerte tankesett og tankemønstre, slik at jeg nå har fått tilbake troen på meg selv, og tror sterkere enn noen gang på egne evner. Dette har medført at jeg skriver mer enn noen gang før – og det kommer dere til å merke i denne bloggen.

I prosessen med å utvikle både meg selv og mitt konsept/prosjekt fikk jeg det rådet å bruke mine egne personlige egenskaper som arbeidsmetodikk. Oi, tenkte jeg da jeg hørte det, hvordan kan det gå an? Men da han forklarte hvordan, så tenkte jeg at det var fantastiske ord for meg å høre. Tenk, jeg har egenskaper som kan brukes til noe! Derfor tør jeg nå mye mer enn før, og jeg skriver mer enn før, og jeg jobber mer riktig/effektivt enn før.

Og sist, men ikke minst jobber jeg med å få tilbake troen på at jeg er god nok, og at slik som jeg er, det er helt greit.

Denne tanken er nesten helt innarbeidet hos meg nå: Det er helt greit å være meg!

…puh, litt av en ferie!

(Og ja, mer om mine prosjekter og mitt konsept skal dere få vite etter hvert, når jeg er klar til å dele…)

Under opplæring

Jeg er under opplæring. Jeg går for tiden aktivt inn for å lære meg nye tanker og ideer. Jeg leser masse, både bøker og nettartikler. Jeg skriver mer enn noen gang. Jeg er under opplæring som meg! Den virkelige meg, som har gjemt seg bort bak jantelov og manglende tro på meg selv og egne evner i alt for mange år.

Jeg er under opplæring som arbeidssøker. Jeg er under opplæring som blogger, som humanist og feminist. Jeg er under opplæring som mamma til ei nesten voksen datter som snart er på vei ut av redet.

Egentlig har jeg vært under opplæring hele mitt liv, og jeg håper jeg kan fortsette å være under opplæring resten av min levetid. Jeg har tro på at vi lærer så lenge vi lever – iallfall de fleste av oss. Jeg tror vi lærer noe hver dag, fra alle vi møter, fra alt som skjer oss og fra alt som foregår rundt oss. Men! Og dette er et ganske stort MEN! Vi må være villige til å lære, ellers nytter det ikke. Og så tror jeg vi må være våkne for læringen, vi må legge merke til verden rundt oss selv. Læring skjer hele tiden, noen ganger uten at vi er klar over det. Det er en fantastisk hjerne vi har, ikke sant?