Tilbake til verden

Å flytte fra storbyen til bygda. Å flytte fra eget hjem inn i mors hjem. Som en gang også var mitt hjem, og som nå – etter nesten 30 år – på nytt er blitt mitt hjem.

Det har virkelig vært en overgang. En stor overgang. En kjempestor forandring. Fra å ha et eget hjem der jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil, til å bo i hjemmet til et annet menneske, med andre vaner og rutiner. En skikkelig omstilling!

La meg kort oppsummere: Jeg har flyttet fra Oslo til hjembygda, ei knøttlita bygd på Helgeland, midt mellom kyst og innland, utenfor allfarvei. Jeg har forlatt gode venner, gode kolleger, en jobb jeg likte godt og en by hvor jeg likte å bo. Jeg har flyttet til en mor som ikke er helt frisk – og siden jeg selv er i tidlig middelalder, så er heller ikke hun noen ungdom lengre.

Og for en omstilling! Fra storbyens anonymitet til landsbygdas åpne landskap. Fra asfalt og eksos til grusvei og «jordbruksparfyme». Okeida, det er asfalt her også, men den er så hullete og ujevn at det minner mest om en dårlig vedlikeholdt grusvei.

Fra å ha bodd for meg selv og hatt egen husholdning i mange år, til å flytte inn i en allerede etablert husholdning, der jeg forsiktig prøver å finne min plass, og å finne plass til meg og mine ting, uten å ta for mye plass, for jeg vet ikke hvor lenge jeg trenger denne plassen, og jeg vet enda ikke om dette blir min plass permanent.

Men! Tross alle utfordringer, endringer og omstillinger, så har jeg det egentlig veldig bra for tiden!

 

…og siden det har skjedd så mange endringer rundt meg, så må jeg endre litt på bloggen også…følg med framover!

Potensiale for forbedring

Jeg ønsker å dele min kunnskap med deg. Jeg ønsker å fortelle deg noe som får deg til å bli et bedre menneske, eller i det minste til å ønske å bli et bedre menneske. Jeg vil at du skal vite at det er helt greit å være deg. Slik du er i dag er helt ok.

Men likevel; kanskje er du ikke helt fornøyd med den versjonen av deg selv som du har blitt. Kanskje har du noen personlighetstrekk ved deg som du ikke liker så godt. Kanskje har du noen uvaner som du prøver å bli kvitt. Uansett hvor mye eller lite du ønsker å endre ved deg selv, så er de fleste av oss temmelig sikre på at vi har noen feil og mangler.

Men! Visste du at det er ikke dine feil og mangler som definerer hvem du er som person? Dine feil og mangler gjør deg bare til et menneske. Fordi ingen mennesker er feilfrie, og ingen mennesker er perfekte! Derfor er det også helt greit at du er du og at du er den du er! Fordi du er allerede et fantastisk menneske!

Det jeg mener definerer deg som person, er hvilket forhold du har til dine såkalte feil og mangler. Lar du det negative ved deg ta overhånd, eller klarer du å se på det som at du har et potensiale for forbedring?

Jeg er sikker på at du har områder ved deg selv som du ønsker å forbedre. Disse områdene er det jeg kaller ditt potensiale for forbedring. Jeg ønsker at du skal lære å like deg selv, ja til og med bli glad i den du er. Jeg ønsker at du skal våkne hver dag og se mulighetene som finnes der ute. Jeg ønsker at du skal tenke positivt og være bevisst på hvem du er, hva du tenker og hvordan du ordlegger deg. For da øker du drastisk din egen mulighet til forbedring.

Fordi når du jobber med ditt potensiale, når du lærer å like deg selv, når du tenker godt om deg selv og andre, når du velger de ordene som best beskriver hva du tenker og føler, når du ser alle mulighetene som finnes, ja da tror jeg verden blir et bedre sted å leve. Din lille bit av verden. Og når flere og flere av oss forbedrer vår lille bit av verden, da blir verden et enda bedre sted å være.

Ingen kan redde hele verden, men alle kan forbedre sin egen lille bit av verden. Dette er mitt bidrag. Samtidig som jeg skriver dette, så jobber jeg med min egen forbedring. Fordi jeg var ikke fornøyd med meg selv og den jeg var, jeg likte ikke meg selv så veldig godt. Jeg slet med å se at den jeg var, også var helt ok. Til slutt innså jeg at det bare var jeg selv som kunne skape den endringen jeg ønsket.

Gjennom hardt arbeid med meg selv, hvordan jeg tenker om meg selv og hvordan jeg ser på meg selv, har jeg klart å komme så langt at det nå kjennes helt greit at jeg er den jeg er. Jeg har også lært hvordan jeg kan utvikle meg ved å se på mine egne feil og mangler som mitt potensiale til forbedring. (Tusen hjertelig takk for all den gode hjelpen, du vet selv hvem du er, du som har hjulpet meg med å få hull på skallet mitt!)

Men tro nå ikke at alt dette skjedde over natten. Mitt arbeid har pågått en stund. Det har tatt meg lang tid å lære meg å like meg selv bare litt. Og så litt mer, og enda litt mer. Heldigvis er jeg sta, det har virkelig kommet til nytte i arbeidet med å komme dit jeg er i dag. Og på grunn av at jeg er sta, så har jeg tenkt å fortsette med denne jobben. Fordi jeg ønsker å utvikle meg enda mer, og utnytte mitt potensiale til fulle. Fordi jeg tror at denne jobben aldri tar slutt. Jeg tror vi kan (og bør) utvikle oss hele livet, ellers stagnerer vi som mennesker. Jeg ønsker å forbedre min egen lille bit av verden, og den reisen starter med meg selv. Og du kan bli med meg på reisen!

(Bildet viser mitt «trappekontor»; her sitter jeg og skriver når sola skinner, fordi jeg trives best når jeg sitter i skyggen og ser på sola. Og det er helt greit.)

På ferie – eller?

Min prosjektferie – eller mitt ferieprosjekt

Vi skriver 1. juli i dag. Ferien har startet for mange av dere. For andre er ferien fortsatt noe dere ser fram til. Enkelte vil hevde at min ferie startet allerede 1. januar, den dagen jeg ble arbeidsledig. Andre vil si at jeg har aldri ferie fra å være jobbsøker. (Hva NAV sier velger jeg å overse her…) Jeg velger å si at jeg er på ferie – eller en slags jobbeferie/en aktiv ferie. Uansett bruker jeg alltid ordet ferie. Fordi for meg er ferie en pause fra hverdagen, og selv om jeg fortsatt søker på jobber og arbeider med utvikling av mine prosjekter, så er jeg 100 mil unna Oslo for tiden, og har helt andre omgivelser rundt meg enn de vanlige. (Og Internett finnes overalt – selv om det er litt tregere enn jeg er vant med!) Jeg har til og med vært på et jobbintervju i ferien – pr. tlf.! Og til uken skal jeg ha enda et telefonintervju. (Jeg venter fortsatt på svar om jeg får jobben, så det får vi komme tilbake til – men jeg syns intervjuet gikk bra, jeg gjorde iallfall mitt beste – og mer kan ingen forlange!)

Siste del av juni og hele juli er en rolig periode på arbeidsmarkedet, med få interessante stillinger. Jeg har derfor søkt lite jobber disse to ukene jeg har vært bortreist. Men; jeg har jobbet mer enn på lenge likevel! For tiden jobber jeg med å utvikle mitt eget konsept/prosjekt. Jeg jobber delvis med min egen utvikling, med god hjelp de siste ukene fra en ekstremt dyktig rådgiver fra Din Utvikling. Han har utfordret mitt etablerte tankesett og tankemønstre, slik at jeg nå har fått tilbake troen på meg selv, og tror sterkere enn noen gang på egne evner. Dette har medført at jeg skriver mer enn noen gang før – og det kommer dere til å merke i denne bloggen.

I prosessen med å utvikle både meg selv og mitt konsept/prosjekt fikk jeg det rådet å bruke mine egne personlige egenskaper som arbeidsmetodikk. Oi, tenkte jeg da jeg hørte det, hvordan kan det gå an? Men da han forklarte hvordan, så tenkte jeg at det var fantastiske ord for meg å høre. Tenk, jeg har egenskaper som kan brukes til noe! Derfor tør jeg nå mye mer enn før, og jeg skriver mer enn før, og jeg jobber mer riktig/effektivt enn før.

Og sist, men ikke minst jobber jeg med å få tilbake troen på at jeg er god nok, og at slik som jeg er, det er helt greit.

Denne tanken er nesten helt innarbeidet hos meg nå: Det er helt greit å være meg!

…puh, litt av en ferie!

(Og ja, mer om mine prosjekter og mitt konsept skal dere få vite etter hvert, når jeg er klar til å dele…)